Vi presenterer: Alexander Geng

Publisert 22. November 2023
Alexander Geng

Hei, Alex. Det er en glede å intervjue deg i dag! Kan du presentere deg selv for leserne våre?

Jeg er Alex, en 39 år gammel gründer opprinnelig fra Tyskland, med livs- og arbeidserfaring fra Australia og Østerrike. Familien står sentralt i livet mitt; jeg er stolt far til to fantastiske døtre og ektemann til en fantastisk kone. Når jeg har tid til overs, finner du meg gjerne på en av syklene mine for å lade batteriene og utforske de naturskjønne rutene rundt meg.

Du er hjernen bak de innovative PATCHBOX -produktene. Hvordan kom du på disse geniale ideene?

Jeg har alltid vært fascinert av det å skape noe, en lidenskap som ble vekket i verkstedet i mine foreldres elinstallasjons- og hvitevarebedrift. Som barn tilbrakte jeg mange timer etter barnehagen med å pusle med materialer og lage alt fantasien min kunne finne på. Denne tidlige lekeplassen la grunnlaget for mine praktiske ferdigheter.

I skoleferiene jobbet jeg i familiebedriften, ikke bare for å tjene litt lommepenger, men også for å fordype meg i kabel- og konstruksjonsverdenen, som jeg syntes var fascinerende.

Men en overraskende vri på historien min er kanskje at min iboende latskap - eller rettere sagt, mitt ønske om effektivitet - har vært en viktig drivkraft bak innovasjonen min. Jeg har en instinktiv trang til å effektivisere oppgaver til det tankeløse, enten det dreier seg om å fylle oppvaskmaskinen eller håndtere komplekse kabelsystemer.

Denne blandingen av praktisk erfaring fra mine formative år og en ubønnhørlig jakt på effektivitet er det som førte til etableringen av PATCHBOX. Det handler om å forvandle nødvendige oppgaver til sømløse handlinger som smelter inn i hverdagen.

Har du alltid vært en oppfinner, eller begynte det hele med PATCHBOX?

Faktisk var oppfinnertrangen min til stede lenge før PATCHBOX ble til. Den slo først rot i skoletiden, der jeg ofte opplevde at jeg raskt forsto nye emner som lærerne introduserte.

Når prinsippet var klart for meg, skiftet jeg fokus, og de vanlige gjenstandene på pulten - blyanter, binders, gummistrikk - ble fantasiens verktøy og fikk nye former og funksjoner. Denne lekenheten var ikke bare begrenset til klasserommet.

Den fikk også næring av utallige timer i foreldrenes verksted, der jeg var omgitt av verktøy og materialer som fikk kreativiteten til å blomstre.

Dette miljøet var med på å forme min forståelse av hvordan ting fungerer, både mekanisk og fysisk, og det skjerpet min evne til å utnytte disse prinsippene effektivt. Disse erfaringene la grunnlaget for ferdighetene jeg en dag skulle bruke til å finne opp PATCHBOX.

Da du først presenterte konseptet PATCHBOX for venner, hva tenkte de da? Og hva tenkte du?

Når det gjaldt PATCHBOX, var diskresjon vår første strategi - jeg holdt konseptet tett til brystet. Sepp var den første og eneste personen jeg involverte i visjonen på et tidlig tidspunkt. Vi inngikk en pakt om konfidensialitet og jobbet iherdig med ideen helt til den var robust nok til å bli patentert.

Det var et avgjørende øyeblikk da vi investerte alle tilgjengelige midler i patentsøknaden, men det markerte også det punktet da vi endelig kunne fortelle om innovasjonen vår.

Reaksjonene fra vennene våre var overraskende dempet; de delte ikke vår iver, kanskje fordi problemet vi løste, var så nisjepreget for vår bransje. Kolleger og bransjekolleger reagerte ofte med skepsis, og mange mente at en slik løsning ikke var nødvendig.

I ettertid har det vist seg at det var klokt å holde det hemmelig. Hvis vi hadde fått høre det for tidlig, kunne den eksterne tvilen ha avskrekket oss fra å fortsette med det vi trodde på.

Sammen med Josef "Sepp" Hofstätter grunnla du selskapet i 2015. Fra en liten bedrift i en garasje til et vellykket selskap i et moderne kontor i Wien.

Når du tenker tilbake, hvilken opplevelse eller prestasjon er du mest stolt av?

Når jeg tenker tilbake på vår reise fra en ydmyk oppstartsbedrift i en garasje til en blomstrende bedrift i et elegant kontor i Wien, er den største triumfen for meg det urokkelige partnerskapet Sepp og jeg har opprettholdt gjennom alle oppturer og nedturer.

Båndet mellom oss er kanskje det mest betydningsfulle i livet mitt, og overgår til og med tiden jeg har tilbrakt med kona mi. Vi har lært å forstå hverandre godt, vi kjenner hverandres styrker og svakheter, og vi vet intuitivt når vi skal hjelpe hverandre eller ta ledelsen.

Det er denne synergien mellom oss som har vært grunnlaget for suksessen vår. Hver for oss ville kanskje ingen av oss ha slått inn på en så ambisiøs vei, men sammen har vi blitt en ukuelig kraft.

Hva var inspirasjonen til PATCHBOX?

Konseptet til PATCHBOX ble unnfanget en kveld jeg sto til knes i nettverkskabler på et hotell før åpningen. Som utdannet IT-systemelektroniker fikk jeg i oppgave å sette opp gjestenes WLAN-nettverk.

Der satt jeg til langt på natt og pakket ut og koblet til kablene, da jeg kom til å tenke på noe: Hvorfor bruker vi fortsatt tradisjonelle patchpaneler hvis den eneste fordelen med dem er at de bare kan brukes én gang? Gjennom hele karrieren har jeg hver gang jeg har besøkt et nettverksskap, blitt møtt av det uunngåelige kaoset av kabler, til tross for tilstedeværelsen av kabelmanagere.

Det var i den stunden vi tenkte på dette, at det gikk opp for oss en lysglobe. Hva om vi kunne gjenbruke den ofte bortkastede plassen som disse shuntpanelene tar opp, til å plassere de overflødige kabellengdene?

Det var der ideen til PATCHBOX oppsto - ut fra et ønske om å forvandle en filosofisk fundering til en praktisk, plasseffektiv løsning.

Hvilken historie fra en kunde gjorde deg virkelig glad?

Det er vanskelig å peke på én enkelt kundehistorie som har gjort meg mest glad, for det finnes utallige eksempler på at kundenes tilbakemeldinger har gledet teamet vårt. Hver eneste historie, hver eneste tilbakemelding er et bevis på at vi gjør en forskjell, og samlet sett er de en kilde til stolthet og motivasjon for oss.

Din rolle må ha endret seg mye siden stiftelsen. Hva var oppgavene dine da, og hva er de nå?

Det er ganske fascinerende å reflektere over hvordan rollen min har utviklet seg siden oppstarten av selskapet, siden det er et område vi jobber aktivt med å videreutvikle. I begynnelsen hadde Sepp og jeg mange hatter. Vi var dypt involvert i alt fra produktdesign, salg og markedsføring til investorrelasjoner og til og med den dagligdagse oppgaven med å vaske kontoret. Alle mann på dekk, hele tiden.

Etter hvert som selskapet har vokst, har vi vært så heldige å få med oss spesialister som utmerker seg på disse områdene, noe som har gjort det mulig for oss å delegere og løfte arbeidet på måter vi ikke kunne ha klart alene.

Det er en kontinuerlig prosess der vi evaluerer ansvarsområdene våre og omfordeler dem slik at de passer bedre til selskapets behov og utnytter vår voksende kompetanse.

For tiden fokuserer jeg først og fremst på produktdesign, forvaltning av immaterielle rettigheter og tilsyn med IT-infrastrukturen vår. For bare noen få dager siden ville jeg ha inkludert personalavdelingen i denne listen, men jeg er glad for å kunne si at vi nylig har fått en ekspert til å ta over roret for denne viktige funksjonen.

Hva liker du best med jobben din?

Det jeg setter mest pris på med jobben min, er privilegiet ved å komme inn på kontoret hver morgen og bli møtt av et team med usedvanlig dyktige medarbeidere - de fleste av dem har jeg selv valgt ut og ansatt. (Tror du at du ville vært et flott tilskudd til teamet vårt? Klikk her for å bli en del av oss).

Energien og lidenskapen deres er til å ta og føle på, og etter min mening er livet for kort til å tilbringe en eneste dag omgitt av noe annet enn denne positiviteten.

Et annet aspekt som styrker hverdagen min, er det store mangfoldet av ansvarsområder. Selv om jeg kanskje ikke kan påberope meg dyp ekspertise på ett felt, har jeg en bred forståelse på tvers av et bredt spekter av fagområder.

Denne kunnskapsbredden gjør dagene mine dynamiske, slik at jeg aldri har et kjedelig øyeblikk og alltid har en ny, spennende utfordring i horisonten.

Hva er det sprøeste på listen din?

Øverst på ønskelisten min står en eventyrlig drøm om å reise jorden rundt i noen år sammen med familien min, om bord i en Expedition Truck - et robust kjøretøy som kan brukes overalt, men som ennå ikke er konstruert. Det er tanken på den ultimate friheten og utforskningen, på å gå ukjente veier sammen med dem jeg er glad i, og på å skape minner i stor skala.

Hvis du kunne velge hvilken som helst kjendis som bestevenn, hvilken kjendis ville du valgt?

For å være helt ærlig er jeg ikke så glad i konseptet med kjendisvennskap, for jeg har en egen evne til å huske navn - spesielt kjendisnavn. De fester seg rett og slett ikke i hukommelsen. Selv etter å ha sett en film har jeg vanskelig for å huske hvilke stjerner som var med i den.

Har du et talent som de fleste ikke kjenner til?

Et av mine mindre kjente talenter er å spille Didgeridoo med sirkulær pusteteknikk, noe som gjør at jeg kan spille kontinuerlig uten avbrudd. Denne unike ferdigheten har økt lungekapasiteten min til nesten 10 liter, noe som er utrolig nyttig i utholdenhetsidretter.

Den har også gjort det mulig for meg å sette personlig rekord i å holde pusten i over fire minutter - et bevis på de uventede fordelene med denne eldgamle musikalske kunsten. Ganske tilfeldig, ikke sant?

Hvilken superkraft ville du valgt hvis du kunne ha en?

Hvis jeg skulle velge en superkraft, ville det utvilsomt være evnen til å stoppe tiden. Muligheten til å stanse timenes og minuttenes hastverk er et tiltalende pusterom i vår hektiske verden.

Det handler ikke bare om stillheten, men også om muligheten til å reflektere, perfeksjonere og sette pris på øyeblikket uten det ubarmhjertige presset fra en tikkende klokke. Og, rent pragmatisk sett, tenk hvor produktiv man kan være hvis man har ubegrenset med tid!

Del dette innlegget

Du vil kanskje også like