Hva er et serverrack og når trenger jeg et? Hva er forskjellen mellom et serverrack og et nettverksrack? Disse og mange andre vanlige spørsmål får du svar på i blogginnlegget vårt.

Serverrack eller nettverksrack?

Når du setter opp et nettverk, bør du alltid ta hensyn til hvordan du plasserer komponentene dine. Server- og nettverksrack er det perfekte rammeverket for dette - i ordets rette forstand. 

Men hva er forskjellen mellom de to? 

Begge tjener først og fremst til å lagre og organisere de aktive og passive komponentene i nettverket. Det kan være svitsjer, rutere, UPS-er og kabler eller servere. I tillegg har skapene til oppgave å beskytte den installerte teknologien mot ytre påvirkninger. 

En annen viktig fordel med dem er selvfølgelig beskyttelse mot innbrudd. Låser og sikkerhetssystemer brukes til å beskytte innholdet i både server- og nettverksrack mot tyveri og spesielt mot uautorisert tilgang.

Det er imidlertid en liten, men subtil forskjell: Serverrackene er som regel noe kraftigere bygget og har noen ganger flere kjølesystemer. 

På den ene siden gjør dette at belastningen fra de installerte komponentene kan bæres. Dessuten velter ikke skapet foran når skinnene trekkes ut.

Men arbeidsprosessene til enhetene forårsaker en høy temperatur. Denne må holdes tilsvarende lav i et lukket skap for å unngå overoppheting. 

Sammenlignet med nettverksstativet er et serverstativ også bygget noe dypere. Det har en dybde på ca. 1 000 til 1 200 mm (39,37 til 47,24 tommer).

Et telekommunikasjonsskap er derimot betydelig mindre med sine 600-800 mm (23,62 til 31,50 tommer). Et nettverksstativ kan også monteres på veggen, forutsatt at det er et spesielt, lite veggskap.

Hva er en server?

En server er en kraftig, sentral nettverksdatamaskin. Den stiller sine ressurser til rådighet for andre datamaskiner. Funksjonelle og infrastrukturelle nettverkstjenester realiseres via serveren. Her kan det lagres data som flere personer skal ha tilgang til.

Når vi snakker om en server, må vi alltid skille mellom maskinvare og programvare. En maskinvareserver er i utgangspunktet den fysiske maskinen som er integrert i et nettverk.

I tillegg til operativsystemer kan det også installeres programvarebaserte servere på den. Maskinvareserveren omtales ofte som "verten". 

Programvareserveren, derimot, er det programmet som stilles til rådighet for å gjøre tjenestene tilgjengelige for "klientene", dvs. brukerne.

Enkelt sagt brukes en server til kommunikasjon mellom individuelle "klienter". Avhengig av servertype og overføringsprotokoll kan ulike data utveksles.

Så hvilke typer servere finnes det? Hvis en klient med riktig programvare sender en forespørsel til en server, for eksempel fra nettstedet patchbox.commå innholdet på nettstedet lagres et sted. I dette tilfellet er lagringsstedet en såkalt webserver. 

Det samme gjelder e-postservere, som håndterer, lagrer og videresender e-post. Filservere er servere som lagrer data som er tilgjengelig for privat eller offentlig bruk. 

Oversikt over dataservertyper 

Typer av dataservere	Overføringsprotokoll	Oppgaver
Webserver	Hypertekstoverføringsprotokoll (HTTP)	Lagring og klargjøring av nettsider + påfølgende levering til kunder (f.eks. nettlesere)
E-postserver	Simple Mail Transfer Protocol (SMTP) / Internet Message Access Protocol (IMAP) eller Post Office Protocol (POP)	Motta, sende, videresende og lagre e-poster for gjenfinning
Filserver	Blant annet File Transfer Protocol (FTP) eller Secure File Transfer Protocol (SFTP).	Sentral lagring av data som leveres til kundene
Utskriftsserver	Internet Printing Protocol (IPP)	Administrasjon av utskriftsjobber
Proxy-server	Blant annet Hypertext Transfer Protocol (HTTP), File Transfer Protocol (FTP) eller Simple Mail Transfer Protocol (SMTP).	Kommunikasjonsgrensesnitt i datanettverk, beskyttelse av klientnettverket mot ekstern påvirkning
Databaseserver	TCP (Transmission Control Protocol) og IP (Internet Protocol)	Gir tilgang til ett eller flere databasesystemer
Server for domenenavnsystem	UDP (User Datagram Protocol) og TCP (Transmission Control Protocol)	Oversettelse av vertsnavn (f.eks. Patchbox.com) til tilsvarende IP-adresse.

Rack Server vs. Blade Server System: Hva er forskjellen?

En bladserver er en kompakt enhet som inneholder en datamaskin som brukes til å administrere og distribuere data på tvers av en samling datamaskiner og systemer som kalles et nettverk.

Den viktigste egenskapen er at den kan skaleres raskt og enkelt. Kabinettet inneholder strøm- og kjølesystemene.

Den inneholder også inn- og utgangene og vanligvis fire tilkoblinger for alle enhetene. Det betyr at man slipper å legge unødvendige kabler inne i serverracket når en ny enhet skal legges til. 

Blade-servere er derfor spesielt godt egnet for miljøer der man ønsker å maksimere den tilgjengelige datakraften.

Det må også tas hensyn til hvor serveren skal brukes. Servere bruker mindre strøm og avgir mindre varme enn rackservere. Det er vanligvis mange kniver på liten plass i et chassis. Chassiset må som regel kjøles med vifter. 

I motsetning til bladserveren er rackserveren egnet for bedrifter som har installert infrastrukturen sin i stive kabinetter av standardstørrelse. Serverne er skrudd fast i de faste flatene. De kan også festes mekanisk i trange rom.

Håndteringen av nettverkskablene må imidlertid gjøres på en god måte. Det er fort gjort å miste oversikten hvis kablingen er rotete. 

Hva gjør en rackserver?

En rackserver er en datamaskin som er optimalisert for serverdrift. Den er designet og produsert for å passe inn i et rektangulært monteringssystem, også kalt rackmontering. 

Det inneholder flere monteringsspor og er også kjent som et rackfelt. En rackserver er designet for å holde en maskinvareenhet sikkert på plass med skruer. I tillegg gir rackfester bedre luftsirkulasjon for utstyret.

Dette systemet gjør serverlandskapet i racket lettere skalerbart og mer stabilt.

Rack-servere leverer data og tjenester til kundene. I datasentre er de derfor installert i store mengder. Må ikke forveksles med et nettverksrack, som vi skal se nærmere på nedenfor.

Men hvordan fungerer en rackserver? Mekanisk sett kan enhetene enkelt skyves ut av og inn i skapet gjennom skinnene.

Dette gjør det for eksempel mulig for administratorer eller teknikere å utføre hot swaps uten å måtte slå av hele systemet. 

Dette kan redusere kostnader, men også skader. Servere er ikke bare tunge, men kan også ha et varmt skap som man kan brenne seg på. 

Hva er et rackskap?

Begrepet rack (som betyr "ramme", "skap", "hylle" eller "stativ") står for en oppbevaringsenhet som vanligvis kombinerer en rekke mindre elementer til en enhet - for eksempel et stativ.

Et rackskap omtales ofte som et serverrack eller patchskap. I tillegg til patchpaneler og switcher inneholder det først og fremst servere som er fysisk boltet sammen. 

Rackbrønnen brukes til å feste den aktuelle komponenten og støttes av hele rammen. 

Det finnes selvfølgelig ulike bredder på skapene. Det vanligste er 19-tommers rackskap, som har en standardisert bredde på 19 tommer (= 48,26 cm). 

Hva trenger du til et serverstativ?

Først og fremst bør det avklares hvilke komponenter som skal installeres i skapet. En slik rackmontering er selvfølgelig ikke utstyrt med aktive komponenter som servere eller svitsjer fra starten av.

Avhengig av scenariet brukes det fortsatt blindpaneler for de enkelte reolene for å få skapet til å se bra ut og for å unngå tomrom.

Det finnes derfor aldri bare ett svar på spørsmålet "Hvordan setter jeg opp et serverrack?". Det avhenger alltid av de rådende scenariene og de installerte komponentene. 

Nettverksrack er standardisert for å kunne ta imot komponenter i 19-tommers konstruksjon. Høyden avhenger derimot også av eksterne faktorer.

Hva er takhøyden i rommet? Finnes det heiser som skapet må transporteres gjennom? Er døren til det planlagte serverrommet i det hele tatt høy nok?

Hvis disse punktene ikke utgjør noe problem, anbefales det i tvilstilfeller å velge en høyere versjon, da det ikke lenger er mulig å øke høyden i etterkant. 

Måleenheten "RU har etablert seg som standard for høyden på serverrack. En rack-enhet (RU) tilsvarer 1,75 tommer (= 4,445 centimeter). 

Med den gratis Rack Planner fra PATCHBOXkan du planlegge og tilpasse 19″-stativet ditt og skreddersy det etter dine behov. 

En viktig komponent når du setter opp et server- eller nettverksstativ som gjelder universelt, er kabelføring. Hvis du vil trekke kabler på riktig måte, er det lurt å planlegge kabelføringen nøyaktig på forhånd. 

Dette kan spare viktige ressurser som energi, nerver, tid og ikke minst penger når enkeltkomponenter skal skiftes ut eller kobles til på nytt, hvis kablene er lagt pent på forhånd. 

Hvor dypt må et serverstativ være?

Igjen: avhengig av det aktuelle scenariet!

Mens nettverksstativer, som allerede nevnt, bare har en dybde på 600 eller 800 mm (23,62 til 31,50 tommer), er serverstativer betydelig dypere. Med en dybde på opptil 1200 mm (47,24 tommer) kan de romme svært store enheter, samtidig som det er plass til luftsirkulasjon. 

Og hvor dypt må et rack for en server være? Det kommer helt an på hvilke komponenter som skal installeres.

Den angitte dybden er imidlertid alltid skapets utvendige mål. Avhengig av platetykkelsen kan man trekke fra vel fire centimeter fra "bruttodybden" på skapet.

Hvordan er et serverrack konstruert?

Serverrackene måler vanligvis 47 RU. De er fra 90 cm (35,43 tommer) til en meter dype (1000 mm eller 39,37 tommer).

På grunn av materialet som er brukt og anti-vippebeskyttelsen som noen ganger er innebygd, er de enormt stabile. Noen er til og med forankret i gulvet med skruer. 

Nettverksstativer er ofte 42 RU høye og 600 eller 800 millimeter brede (23,62 til 31,50 tommer). Som allerede nevnt er de vanligvis ikke like robuste fordi de installerte komponentene veier mindre. 

Spesielle rackstørrelser finnes hovedsakelig i private miljøer og i mindre grad i bedriftsmiljøer. Dette er ofte spesielle veggmonterte skap med en utvendig bredde på 10 tommer eller til og med 19-tommers skap med bare 18 RU. 

Tips, veiledning & Co.

For å unngå typiske problemer når du setter opp systemer for 19-tommers skap, er det lurt å tenke gjennom disse fallgruvene og hindringene på forhånd.

Valg av serverrack er minst like viktig som hvilke komponenter som installeres. 

Selv om de aller fleste har en utvendig bredde på 19 tommer og det ofte er enkelt å beregne nødvendig RU, er dybden på de enkelte komponentene den viktigste faktoren. 

Dette skyldes at et rackstativ vanligvis inneholder mer enn bare svitsjer, servere, UPS-er eller rutere av én generasjon.

Spesielt dybden på servere kan variere med noen få centimeter avhengig av produksjonsår, noe som kan få fatale konsekvenser for den strukturerte kablingen av serveren.

Dette skyldes at det ofte ikke er plass til strøm- og nettverkskabler på grunn av plassmangel i nettverks- eller serverstativet.

I verste fall hindres luftsirkulasjonen i et fullt belagt rack på grunn av uryddig kabelhåndtering, eller dørene kan ikke åpnes eller lukkes ordentlig. 

Bedre kabelhåndtering med PATCHBOX

De uttrekkbare kablene i PATCHBOX kabelhåndteringssystemet løser slike problemer enkelt ved å stuve kablene i en kassett for hver komponent. 

I tillegg bør kablene merkes på riktig måte under planleggingen, slik at det er mulig å beholde oversikten i tilfelle feil eller justering av systemene. Dette er enkelt med ID-etiketter fra PATCHBOX. 

For at monteringen og vedlikeholdet skal gå knirkefritt, er det lurt å se etter alternativer til skruer allerede under idriftsettelsen.

Konvensjonelle burmuttere og skruer er svært tungvinte og kan være tidkrevende - derfor har vi utviklet et alternativ til burmutter. /dev/mountsom er et alternativ til burmuttere.

I tillegg til faktorer som kjøling, som vi allerede har beskrevet innledningsvis, må man ikke undervurdere vibrasjoner og statiske forhold.

På grunn av vekten til server- og nettverksrackene kan de forårsake skade på bygningen hvis de plasseres på en uklokt måte (f.eks. i nærheten av lasteramper eller trapper). 

De installerte komponentene, som harddisker eller hele serversystemer, kan også skades av et ustabilt gulv eller vibrasjoner. Det er derfor ikke uten grunn at serverrom planlegges i kjellerrom eller separate rom.

God research er nødvendig for slik planlegging: Gå derfor inn på PATCHBOX hjemmeside eller sjekk ut vår gratis Rack Planner.