Broken Window-teorien, som ble introdusert av James Q. Wilson og George L. Kelling i 1982, beskriver den eskalerende negative effekten som forsømmelse eller kriminalitet på lavt nivå, som knuste vinduer eller forsøpling, kan ha på et samfunn.

Hvis et enkelt knust vindu i et nabolag eller en forstad ikke blir reparert raskt, er det svært sannsynlig at flere vinduer blir utsatt for hærverk kort tid etter. Etter det første knuste vinduet vil ikke bare flere vinduer bli knust, men folk vil også bryte seg inn i de berørte eiendommene og fortsette syklusen av hærverk og skadeverk. Det er bare et spørsmål om tid før et nabolag blir preget av kaos og forfall. 

Mange år før teorien om det knuste vinduet ble publisert, konkluderte Philip Zimbardo, en psykolog fra Stanford i California, med en parallell teori ved hjelp av to biler han med vilje forlot i to forskjellige nabolag. Den ene ble forlatt i Palo Alto i California og den andre i Bronx i New York. I løpet av få timer ble bilen i Bronx utsatt for innbrudd. Først ble bilstereoen stjålet, deretter ble vinduene knust, før den fullstendig vandaliserte bilen rett og slett ble brukt som underholdning av barn på gaten. Alt i løpet av bare 24 timer.

Den andre bilen i Palo Alto, California, ble derimot ikke utsatt for hærverk på en hel uke før Philip Zimbardo selv begynte å vandalisere den ved å knuse rutene. Som han forventet, fulgte andre i nabolaget raskt etter dette negative atferdsmønsteret. 

Han konkluderte med at selv forsøpling av gatene, for noen kanskje en liten forsømmelse av omgivelsene og samfunnet, kan sette i gang en syklus av svært negativ atferd. 

Et annet eksempel er at en røyker er mer tilbøyelig til å kaste sigaretten på gaten hvis han eller hun ser at andre også gjør det. Dermed føler han eller hun seg mindre personlig ansvarlig for at sigaretten skitner til gatene. 

Med strukturerte nettverksskap er det akkurat det samme - det er mer sannsynlig at teknikerne følger etter og tar hensyn til detaljene ved å bruke kabelhåndteringsløsninger som forutsatt. 

Men til tross for de beste intensjoner blir det før eller siden stadig vanskeligere for teknikerne å opprettholde en organisert struktur på grunn av tidsfrister og press. 

For eksempel at toppledelsen har et viktig nettmøte når nettverksforbindelsen faller ut. Teknikeren får utvilsomt en følelsesladet og stressende telefonsamtale for å "fikse" det. De er alltid ivrige etter å sørge for at forbindelsen er oppe igjen så snart som mulig, og det er forståelig at det å lappe kablene på en ryddig måte har lavest prioritet. Ofte lover de å komme tilbake til stedet på et senere tidspunkt for å rydde opp i kaoset som har oppstått. Til tross for de beste intensjoner er dette i realiteten ofte umulig eller for kostbart.

Dette er teorien om det knuste vinduet på IT-arbeidsplassen. Sjansen for kaotisk patching øker raskt for hver patch som ikke installeres på riktig måte. I løpet av kort tid ender man opp med kabelspagetti som gjør det umulig å bytte ut eller installere nytt utstyr uten å fjerne alle patchkablene helt og begynne forfra.  

Derfor er den viktigste utfordringen å holde orden i nettverksskapene. Ellers må man bruke mye tid og penger på å rydde opp i rotet som andre utilsiktet har laget. Det finnes selvsagt en annen måte, i patching-utopien, der du aldri trenger å bekymre deg for kabellengder eller kabelspaghetti. 

Løsningen: PATCHBOX - hver kabel har nøyaktig riktig lengde når det er behov for den, og er selvforsynt og sikker når det ikke er behov for den.