Når det gjelder nettverk, er det ikke bare kablene som spiller en viktig rolle, men også nettverkskontaktene. Det finnes ulike typer kontakter som brukes til forskjellige formål. Nedenfor finner du en oversikt over de ulike kontakttypene i Ethernet-kabler.

Definisjon av nettverkskontakter

En kontakt er en enhet som avslutter et kabelsegment eller utgjør et inngangspunkt for nettverksenheter som datamaskiner, hubber og rutere.

Disse kan igjen differensieres i henhold til deres ytre utseende og tilkoblingsegenskaper. Det finnes foreksempel støpsler eller stikkontakter og porter.

Avhengig av signaltypen må de elektriske tilkoblingene oppfylle visse krav. Det kan være tilkoblinger som er beskyttet mot polaritetsbytte eller mekanisk beskyttelse av de respektive kontaktene.

Faktorer som spenning eller strømstyrke er også avgjørende for produksjon og valg av kontakter.

Som følge av dette er det blant annet forskjeller i pinnekonfigurasjonen. Det finnes for eksempel DB9- og DB15-kontakter, som har henholdsvis ni og 15 pinner.

Til slutt skiller man mellom nettverkskontakter etter hvilken type elektrisk grensesnitt de støtter. Disse kan blant annet være rent databaserte (f.eks. USB-kontakter), eller de kan også overføre grafiske signaler (VGA, HDMI, ...).

Det finnes altså dusinvis av forskjellige typer nettverkskontakter i IT-sektoren!

Slik fungerer nettverkskontakter

Nettverkskabling består alltid av tre komponenter. Disse er de to enhetene som skal kobles sammen og kabelen.

For at signalet skal komme fra det ene punktet til det andre, må det være kontakt mellom pinnene.

Med unntak av ulike skjøteledninger har kontaktene vanligvis plugger i endene. Her skilles det i utgangspunktet mellom "hann"- og "hunn"-karakteristikker.

Mens plugger eller kontakter kalles "hankontakter" på grunn av sitt ytre utseende, er stikkontakter eller porter "hunnkontakter". Det er bare når støpselet er satt inn i kontakten, porten eller adapteren at data kan utveksles mellom enhetene.

Dette resulterer i mange forskjellige standarder og bruksområder. Noen kontakter overfører bare lyddata eller optiske signaler. Andre er såkalte modulære kontakter og brukes innen telekommunikasjon.

Når det gjelder kabling av nettverkskabler, finnes det to standarder. Den første er T568A-standarden. Denne brukes først og fremst innen telekommunikasjonsteknologi i Europa. Det finnes også et motstykke som brukes utenfor Europa (T568B).

Begge standardene bestemmer imidlertid hvilke ledninger, for eksempel i en RJ45-plugg, som er tilordnet hvilke av de åtte pinnene. De nøyaktige forskjellene forklares nærmere senere i denne teksten.

Typer nettverkskontakter

I utgangspunktet kan man skille mellom tre typer Ethernet-kontakter. Den første er koaksialkabelen. Disse er to-polede med en konsentrisk struktur. Deretter har vi de tvinnete kabelkontaktene og de fiberoptiske kablene. Disse har også tvinnede ledningspar.

Typer av fiberoptiske kontakter

Det finnes hundrevis av forskjellige typer fiberoptiske kabelkontakter. Noen typer fiberoptiske kabelkontakter er imidlertid mer brukt enn andre. Kontakttypene MT-RJ, FC, ST og spesielt LC og SC er de vanligste.

Det som kjennetegner dem, er først og fremst den annerledes tilkoblingsteknologien. Ikke bare har de "mannlige" endestykker med en klassisk plugg. De har også roterende plugger eller kan klikkes inn i stikkontakten. Dette gir dem ekstra sikkerhet.

Oversikt over kontakttyper for nettverkskabler

Når du planlegger et strukturert nettverkskabelsystem, er det selvsagt viktig å bruke tilstrekkelig med kabel. Til gjengjeld må man sørge for at det er nok støpsler og stikkontakter.

I tillegg til fiberoptiske kontakter, som vi tar for oss i en egen tekst, er Ethernet-kontakter og koaksialkontakter de vanligste på nettverksområdet.

De fleste har sikkert støtt på begrepet RJ45 når de kobler sammen enheter i et nettverk. 

Men det finnes flere typer RJ-kontakter. De er oppkalt etter antall kontakter og hvilken type ledninger de bruker. Her er en liste over de vanligste nettverkskontakttypene:

RJ11

En kontakt med fire kontakter som vanligvis brukes til telefonledninger. Den kan også brukes til andre lavhastighetskommunikasjonsapplikasjoner. Klikk her for å finne ut mer om RJ11-kontakter.

RJ12

Denne kontakten ligner på RJ11, men har seks kontakter og brukes til kommunikasjonsapplikasjoner med høyere hastighet.

RJ45

RJ45-kontakten har åtte kontakter og brukes til Ethernet-nettverk. Det er den vanligste typen RJ-kontakt. Klikk her for å lære mer om RJ45-kontakter.

RJ50

En kontakt med ti kontakter som brukes til seriell kommunikasjon.

RJ61

Denne kontakten har 25 kontakter og brukes til høyhastighetskommunikasjon.

Det finnes også flere andre typer nettverkskontakter som RJ22 (fire kontakter, brukes til hodetelefoner) og RJ48 (åtte kontakter, brukes til T1- og ISDN-kommunikasjon), men også fiberoptiske kontakter, som vi allerede har beskrevet her.

Crimping av patchkabler

En slik Ethernet-kontakt kan også lages uavhengig av hverandre. Dette kalles krymping.

Patchkabelen skjæres opp i enden med en spesiell kabelkniv. Deretter blottlegges de enkelte lederparene. Avhengig av tiltenkt bruk må disse ha samme rekkefølge i begge ender av kabelen.

For visse dataprogrammer må det brukes en bestemt sekvens. Dette kalles en cross-over-kabel. Ledningene plasseres deretter i nettverkskontakten og presses forsiktig sammen med et krympeverktøy.

Er det forskjell på LAN- og Ethernet-kabler?

For å gjøre en lang historie kort: Det er ingen forskjell på en LAN- og en Ethernet-kabel. I begge tilfeller er det en tvunnet kobberkabel.

Mens LAN per definisjon beskriver et bestemt område - flere hundre meter - handler Ethernet om typen kabling. Med andre ord protokollene som ligger bak, eller den faste pluggforbindelsen. De to begrepene kan imidlertid brukes synonymt.

De registrerte Jack-45-nettverkskontakttypene er de mest brukte i Ethernet-kabling. De er også et kostnadseffektivt alternativ til fiberoptiske kabler. Derfor nevnes de ofte i samme åndedrag som "klassisk" nettverkskabling.

Hvilke andre typer nettverkskontakter finnes det?

For telefontilkoblinger brukes vanligvis RJ11- eller RJ14-kontakter.

Førstnevnte har seks kontakter, hvorav bare de to i midten brukes. Det er ingen utvendige kontakter. Den brukes vanligvis til billige telefonpluggforbindelser på terminalsiden.

I Tyskland er RJ14-pluggen klassifisert som RJ11. Dette er imidlertid ikke korrekt. Den faktiske registrerte Jack 14 har seks kontakter, hvorav fire brukes. Den finnes også i DSL-modemer og på fastkoblede telefoner.